Mitt møte med terapeut Ariane Flateby

Hvorfor oppsøke hjelp, og hva venter da?

Etter noen måneder i terapi, har jeg lært mye om meg selv.
Jeg har fått røsket opp i traumer jeg hadde fortrengt, og har et trygt sted å ventilere når kaoset blir for overveldende i topplokket. Hadde jeg skjønt hvor galt det stod til med psyken min før, hadde jeg tatt tak i dette for lenge siden.

Joda, det er til tider ubehagelig å snakke om vonde ting, men det må til!
Og som nevnt føles dette ut som en trygg arena å gjøre det på.
Min egen terapeut har sommerferie nå, men jeg var så heldig å få snakke med Ariane Flateby en regntung fredag i juli.

Jeg lurer veldig på hvorfor det tar så lang tid å oppsøke hjelpen man trenger.
Også håper vi blogginnleggene basert på samtalen jeg hadde med denne terapeuten kan være med på å ufarliggjøre terapi, og det å spørre om hjelp.

…………………

Ariane er klinisk sosionom og kognitiv terapeut. Hun har en sosionom-utdanning, i tillegg til en 5 års videreutdanning i psykisk arbeid med kognitiv terapi som spesialisering. De siste årene har hun også utdannet seg innenfor yoga.

Jeg lurer veldig på hva hun har å fortelle om terapi.


Hvis vi starter helt på begynnelsen.
Hvordan merker man at noe er galt, og at man trenger hjelp?


Ofte gjør det seg til syne gjennom fysiske plager. Uro som fører til overfladisk pust eller at man ikke klarer å sove på nettene, for eksempel. Og stress setter seg ofte i kroppen, og man får mye vondt.

Ariane forteller videre at man ofte får hjelp for disse fysiske plagene hos for eksempel lege. Medisiner og liknende. Og så går det over for en stund.

Men det går ikke helt over, og det kan komme tilbake igjen etter en tid, for man har ikke jobbet med de underliggende årsakene til disse fysiske symptomene. Og man har kanskje ikke forstått helt selv, hva det er som gjør at disse symptomene dukker opp.

Selv gikk jeg 6 år med insomni, urolig mage og andre fysiske symptomer på depresjon, uten at jeg forstod at jeg var psykisk syk, og ikke fysisk.
Det var dog én lege som fattet mistanke, men stilte helt «feil» spørsmål.
«Har du det bra hjemme?»
Og ja, jeg hadde det jo bra hjemme, mann, barn, hus og jobben jeg ønsket.
«Har du venner, eller omgangskrets?»
Ja, jeg hadde jo verdens beste venner.

Underbevisstheten min mistolket nok dette som at hvis man har det man ønsker her i livet, så kan man ikke være deprimert. Hadde hun derimot stilt spørsmålene «når var sist du lo?» eller «klarer du å ha ro inni deg?»
-da hadde svarene vært helt annerledes.

 
Ja, dette er vanlig. Vi er jo lært opp til å være takknemlige her i livet.

Jeg møter mange som har med seg stemmer fra tidligere generasjoner, som sier «vi hadde det så mye verre vi, så du kan ihvertfall ikke klage».
Dette går veldig igjen.
 Man kan liksom ikke gå rundt å være lei seg, når man har det så bra.

Det blir et veldig dilemma mellom verdier, holdninger…det du er vokst opp med, og lært deg som liksom god oppførsel…
-Og det du faktisk kjenner i hjertet.

Så ofte er det fysiske plager som gjør seg til syne ved psykisk uhelse.
-Men kanskje kjenner vi det innerst inne, at noe ikke stemmer, selv om man tilsynelatende har alt på stell i livet. Og selv om man kanskje har satt krav til seg selv om å være takknemlig og fornøyd med det man har.


Hvordan vet man om problemene man har er «store» nok til å oppsøke hjelp for?

Det er litt det vi snakket om i stad. At man har det jo så bra ellers, så da kanskje man bagetelliserer problemene litt, og tenker at «da er det bare tull av meg dette her».

Men er det kaos i hodet, så gjelder det å finne ut hva som ligger bak, og som gir dette tankekjøret. Man må finne ut hva som gir denne indre uroen, som er årsak til at mange kommer til terapeut.

Jeg tenker at når uroen går ut over livskvaliteten, og ødelegger for ens relasjoner, er det på tide å oppsøke hjelp.

Er du enig?

Ja.
Og det er glidende overganger mellom det vi tenker er helt vanlig, og det som gir psykisk uhelse. For vi har jo alle litt av alt, og stunder hvor vi er langt nede. Kanskje ville vi scoret høyt for klinisk depresjon hvis vi hadde vært hos legen akkurat den dagen.

Kategoriene frisk og syk er ikke så firkantet, for vi kan alle ha noe. Men når du ikke klarer å ha den flyten du trenger i livet ditt for å få til det du har lyst til, det er da det er et problem.
Vi klarer alle å leve godt med uvaner eller liknende, men når det går utover livskvaliteten, trenger man hjelp. For dette vil da kunne ta styring på livet ditt.

Men når man endelig oppsøker hjelp.
Hvordan blir man da møtt av en terapeut som for eksempel Ariane?

Jeg opplever jo at mange gruer seg og kvier seg for å komme, og at de er spente for hva dette er. Noen har mye på hjertet og det kommer mange ord fort, mens andre sier lite.

Det jeg begynner med, er å si noe om meg selv og rammene for de samtalene vi har. Også kartlegger jeg alltid om personen har vært i terapi tidligere.

Et av utgangsspørsmålene mine er «hva er grunnen til at du tok kontakt med meg?» og «hva er det du tenker at er dine utfordinger, og hva vil du snakke om?»
Etter å ha fått svar på dette, presenterer jeg gjerne den kognitive modellen, hvor vi i denne typen terapi tenker at ting henger sammen.
Jeg forklarer også her litt om hvordan hjernen fungerer.

Jeg forteller Ariane hvordan jeg selv har slitt med depresjon og spiseforstyrrelser. Sistnevnte er ikke et stort ønske om å bli tynn, men heller et resultat av et stort kontrollbehov. Et behov som gjør seg gjeldende når jeg kjenner på kaos og ustabilitet i livet eller hodet. Da jeg oppsøkte terapeut var det for å få andre mestringsstrategier, slik at jeg ikke tyr til strikte dietter, kaloritelling og overtrening når ting er vanskelig.

Det er sjelden folk kommer med en så klar og organisert forståelse for egen problematikk som det du sier her. Ofte vet man ikke helt hva man skal si, men det er jo dette som er jobben min
-å stille de riktige spørsmålene så man får en god dialog.

Jeg får meldinger fra flere på instagram, som sier at terapi ikke fungerer.
De blir ikke friske…
Som masterstudent i «empowerment og helsefremmende arbeid», slår det meg da at det kanskje ikke har vært en forventningsavklaring på forhånd mellom terapeut og klient.
For terapi er vel i grunn kun et verktøy i jobben man skal gjøre med psyken? Og mange vil jo trenge terapi hele livet. Det er ingen vidunderkur, som kan gjøre en frisk på 1-2-3.


Ja, og dette er grunnen til at jeg aldri starter en terapitime med å spørre «hva kan jeg hjelpe deg med?» eller «hva kan jeg gjøre for deg?»
-For det er jo DU som må gjøre jobben.

Jeg tror mange ikke er klar over nettopp dette, at det er DE SELV som må gjøre den jobben.

Personlig synes jeg terapi fungerer veldig fint.
-Men jeg ser på terapeuten min som en sparrepartner for alt jeg har jobbet med selv den uka. Ikke som ei som skal fikse meg.


Ja.
Det er jo du som kommer med en bestilling til meg, også kan jeg hjelpe deg med å finne din vei videre. Jeg kan ikke fikse deg eller tankene dine. Det funker ikke sånn at man kan gå til en samtaletime, også er man helt annerledes i tankene sine etterpå. Man må gjøre jobben selv.

Også er det dette med at det ikke er realistisk i et vanlig liv at ALT skal bli bra. Det forstår de fleste ganske raskt, at blir altfor urealistisk å ha som mål.
For livet er jo oppturer og nedturer.
Det er rett og slett litt sånn det er å leve.

…….


Jepp, vi har alle oppturer og nedturer. Men når livet og hverdagen virker for vanskelig og uoverkommelig, er det lurt å oppsøke hjelp. Kanskje vet man ikke helt selv hvor skoen trykker, men det er som Ariane sier, hennes jobb som terapeut å finne de riktige spørsmålene, så man får utbytte av samtalen.
Det er du selv så må gjøre jobben, men terapi kan være et trygt sted for ventilasjon og et tiltak som kan gi deg gode verktøy til denne jobben.


Ariane treffer klienter både hjemme på Aurskog (link her) og hos NOVA- klinikken på Bjørkelangen (link her).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: