Når fysiske traumer blir til psykiske smerter III

Glenn Edward Smith om menn og psykisk helse.

Man kunne i forrige del (se her) lese hvordan Glenns liv endret seg totalt i årene etter den grusomme ulykken. Han gikk fra å være en fryktløs jockey med kone og barn, til skilsmisse og flere forsøk på å ende livet.

Det er ingen tvil om at helsevesenet sviktet Glenn, men heldigvis har det de senere årene blitt satt i gang tiltak som har hatt effekt. I dag kan du lese om disse tiltakene, og vi snakker litt om menn og psykisk helse generelt.

………………..

Vi har jo hatt mye fokus på alt som gikk galt.
Men har du opplevd tiltak som fungerer?

Ja, etter å ha vært innom litt psykologer og leger og sånn, i et system som ikke var optimalt, fikk jeg hjelp som passet meg bedre. Jeg trengte intensiv behandling fremfor det å treffe en ny psykolog en gang annenhver uke. Frem til da opplevde jeg å bli bare mer og mer brutt ned for hver gang jeg måtte fortelle historien på nytt.

Ting måtte nå «rock bootom» før det skulle snu for alvor i Glenns tilfelle.

Jeg måtte gi slipp på kona og ekteskapet, huset skulle selges og livet endret seg totalt.
Da forsøkte jeg å ta livet av meg selv.
Heldigvis så har jeg blitt feit (jockey-ironi), så beltet jeg hang i fra bjelken røk. Da ble jeg så irritert at jeg slo meg selv så mange ganger at jeg bristet kinnbein og kjeven.

Det var ved dette tidspunktet alt snudde. Mye takket være en arbeidsgiver som så at noe var alvorlig galt.
Dette førte til en innleggelse på Blakstad.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde der, men jeg ble bare så veldig godt ivaretatt. Fra å nesten bli sykere av systemet og «hjelpen» jeg til nå hadde mottatt, til å bli så godt tatt imot…
Det utgjorde en stor forskjell.

På Blakstad var de så utrolig empatiske, og ikke minst profesjonelle. Det at alt var lov å si, og alt var lov å gjøre…den gode trygge følelsen der har jeg ikke opplevd tidligere.
Det var intensiv oppføling av miljøterapeut, psykolog og lege samtidig, hvilket jeg følte hjalp meg veldig.

Glenn forteller også at han gjennom et brev klarte å fortelle de rundt seg hvordan han hadde det. Brevet det er snakk om, var en protokoll fra psykiater på Blakstad. Med en skjelvende gråtkvalt stemme forteller han om hvordan han leverte dette brevet til sine nære og kjære, for å kunne gi de et innblikk i hva han strevde med.

Dette er jo et godt tips til de som har det vondt, men som ikke vet hvordan man skal fortelle det. For mange er det svært vanskelig å skulle sette seg ned og dele sine følelser ovenfor familie og venner.
Dette kan da gjøres gjennom et brev, rett og slett. Det trenger ikke en gang være et brev du har skrevet selv.  

For meg som er gutt, er dette det beste tipset til andre gutter. Man klarer kanskje å si det i skriftlig form. Nå klarer jeg å snakke littegrann om det her, fordi jeg har skrevet så mye dette. Hadde jeg bare skrevet ned tankene mine tidligere, og gitt det til foreldre og kona, kunne alt vært så mye bedre med en gang.

Det å få dette brevet (protokollen) var det beste som skjedde meg.

Da klarte jeg gjennom å gi brevet videre å fortelle de rundt meg om hvordan det stod til.

Glenn skriver nå om sine tanker og opplevelser på instagram, men også gjennom andres blogger. Blogger som har fokus på psykisk helse.

Jeg føler særlig gjennom instagram at jeg kan dele sannheten. Sakte, men sikkert kan man legge ut sine innerste tanker der, og det er veldig lite negative kommentarer som respons.  
Etter hvert så jeg hvordan mine greier, min dritt, kunne hjelpe andre som også hadde vært igjennom dritt.


Det er viktig å fortelle sin historie, og for Glenn har dette vært noe han ville gjøre åpent og under eget navn. Vi er allikevel enige om at bare det å dele sin historie, selv om det skulle være anonymt, kan være til stor hjelp.
Man kan i hvert fall prøve seg frem anonymt først, og se om man føler seg mer komfortabel etter hvert.


Ja, jeg kunne ønske jeg hadde gjort dette som anonym for mange år siden jeg, så kunne kanskje mye av dritten vært unngått. For da virket det så fjernt å skulle fortelle om all galskapen i hodet.

Videre forteller Glenn at fra å ikke klare å dele sin «galskap» med andre, er nå skrivingen blitt hans nye rus. Det gir han SÅ mye.
I tillegg gir denne dokumenteringen både han og følgerne et helthetlig bilde av hva han har vært igjennom.
-som er litt utenom det vante super-glossy greiene man som oftest ser på instagram.
………..

Ca 70% av alle selvmord begås av menn.
Glenn var selv nære ved å bli en del av denne statistikken.
Hvorfor er det slik at så mange menn versus kvinner ser på det å avslutte livet som eneste mulighet? Akkurat dette vil jeg ta opp og snakke med diverse gjester om fremover, både fagpersonell og de som har kjent på dette selv, slik som Glenn.


Vi MÅ snakke om menn og selvmord på en skikkelig måte!
Jeg har blant annet skrevet et blogginnlegg om nettopp dette.

Hva tror DU er grunnen til at menn dominerer så veldig i selvmordsstatistikken?


For min del så er det litt sånn at jeg drar til legen, og sier hvor jeg har vondt. Men jeg forteller ikke hvor inni helvetes vondt jeg faktisk har det.

Også har jeg gått til legen og fortalt for eksempel at jeg ikke har sovet på mange år, og forventer at legen skal ta tak, men det har jeg jo nå skjønt at det gjør de ikke.

Jeg tror kvinner er mye flinkere til å si ifra ordentlig.
Også har jeg den opplevelsen fra for eksempel ekskona mi, at hun var mye bedre på å sette ord på følelsene, og fortelle meg hvordan hun hadde det.

Glenn forteller videre hvordan han har fått utløp for sine følelser…
Gjennom ekstrem utagering, fremfor å snakke om det.
Han tror veldig mange menn har det på samme måte.

I tillegg er det jo en slags machokultur som herjer. Mange er redd for å for eksempel bli sett på som mindre mann, hvis man snakker om følelser eller innrømmer vanskeligheter.

Ved å tenke dette, så degraderer man seg selv. Man har da tapt kampen allerede før man tar avgjørelsen om man skal si noe eller ikke. Og har du noen rundt seg som synes du er mindre mann fordi du er åpen, så er ikke det din venn.

Og hvor viktig er det å være manne-mann, egentlig?
-Hvis det går på bekostning av andre gode egenskaper eller i verste fall sin psykiske helse.


Ja, nettopp!

 Jeg har en teori om at menn har en høyere terskel for å ta kontakt med helsevesenet, da dette er mer fremmed for de enn oss kvinner. Litt sånn fra naturens side, så er vi mer i kontakt med helsepersonell i løpet av livet, enn menn. Da tenker jeg særlig på prevensjon, all oppfølging under og etter svangerskap og liknende.

Ja, her er du nok inne på noe!

Og når menn ødelegger seg, skal man kjappest mulig opp på beina og tilbake i form.

Mens vi kvinner som skal føde for eksempel, noe som vi fra naturens side er laget for, skal følges opp noe så innmari av leger, helsestasjon, jordmor, sykehus og liknende.
Jeg er veldig glad for denne oppfølgingen, men kunne ønske man brukte like mye ressurser på menn. Og de kvinner som ikke får barn.
For disse to gruppene får naturlig nok et helt annet forhold til helsevesenet enn vi som har hatt en løpende dialog før, under og i åresvis etter svangerskap.
Terskelen blir høyere for å faktisk oppsøke hjelp når man sliter, hvis leger og andre er fremmede for en.

Eller hva tenker dere lesere?

…….
Menn og psykisk helse er et viktig tema, og videre vil dere kunne lese mer om dette temaet, blant fra en fagperson sin side.
Jeg takker Glenn for å ha delt sin historie og tanker på området.
Det er viktig å snakke om psykisk helse, og ikke minst er det viktig å høre det fra de som sitter med historier og erfaringene der selv.
Så igjen, takk Glenn!


Glenn deler ufiltrert sin historie, og tar opp viktige temaer på instagramprofilen @lifeofthesmithwithptsd

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: